Grønn dunk – matavfall

Dunken med grønt lokk er til matavfall. Ved å sortere ut matavfallet kan vi ta vare på ressursene i matavfallet.

Hvordan sorterer jeg?

Matavfall legger du i egne matavfallsposer, som knytes med to knuter, før de legges i egen dunk for matavfall, den med grønt lokk.

De grønne matavfallsposene ble delt ut sammen med dunken, og når du trenger flere, får du gratis på kommunens servicetorg eller på gjenvinningsstasjonene.

Hvor ofte tømmes matavfallsdunken?

Matavfallsdunken settes frem for tømming på rute 2. hver uke. Datoer for tømming på din adresse finner du i app’en Min Renovasjon eller ved å søke opp din tømmekalender.

Kurv til matavfallet

På gjenvinningsstasjonene kan du kjøpe kurver (70 kr) som passer til de grønne posene du har fått utdelt til matavfallet.  Fine å sette matavfallsposen oppi for å samle opp matavfallet inne på kjøkkenet. Før du putter posen i matavfallsdunken knyter du posen med to knuter.

matavfallskurv

Hva sorteres som matavfall?

Matavfall, som også kalles våtorganisk avfall er avfall som er organisk nedbrytbart. Det kan være skrell, skrotter, grut, eggeskall, bein, nøtteskall og rekeskall. Kaffegrut, kaffefilter, teposer og tørkepapir som har vært brukt til å tørke opp matsøl skal også med.

Hva skal IKKE i matavfallet?

Bleier, hundeposer, kattesand og jord skal ikke kastes sammen med matavfallet. Unngå også teposer av nylon, komposterbare plastposer, sigarettsneiper og snus. Avskårne blomster skal ikke kastes sammen med matavfallet, de kan inneholde sprøytemidler som forurenser kompostjorda. Greiner og kvister skal heller ikke kastes i matavfallet, de er for harde, og bruker for lang til før de brytes ned.

Matavfall må leveres uten emballasje

Emballasje av plast, glass og metall vil forurense bioresten/komposten, og skape problemer for gjenvinningsanlegget.

Hva skjer med matavfallet?

Matavfall samles inn med to-kammer biler, og holdes adskilt fra annet avfall ved omlasting på FIAS sitt anlegg på Eid i Tolga kommune, før det kjøres til sluttbehandling. Matavfallet sendes til et biogassanlegg hvor det blir til drivstoff for busser og andre kjøretøy. Matavfall behandles i lukkede råtne-tanker uten tilgang til luft. Da dannes metan, en kraftig klimagass, som etter rensing kan benyttes som drivstoff. Når slik biogass erstatter fossilt drivstoff, reduseres utslipp av klimagasser. Når metangassen er tatt ut, får vi en biorest som kan brukes som gjødsel. Slik gjenvinner vi næringsstoffene i matavfallet. Et av stoffene som er viktig å utnytte, er fosfor. Et grunnstoff som naturen er helt avhengig av, og som det kan bli knapphet på i verdensmarkedet.

Visste du at:

Vi har en sorteringsguide på 9 forskjellige språk som du kan skrive ut og henge opp.

Vi gir tilskudd til innkjøp av hjemmekomposteringsutstyr hvis du ønsker å gjenvinne ditt eget matavfall hjemme.

Det er beregnet at i Norge kaster hver person i gjennomsnitt 42,6 kilo spiselig mat i året. Her får du gode råd for å redusere matavfall.